Punkt 139 på BLFs bydelskart:
Eiendommen tilhørte Nordseter gård og området het Høibraaten og Berget inntil 1885. (Navnet Høibraaten finnes i folketellinger fra 1834). Området der husmannsplassene som het Høybråten og Berget ble solgt til malermester Ole Iversen Wiehe. Husene var revet i 1880 og det var kun en tomt. Wiehe kalte stedet Sæterhøi, i nyere tid skrevet Seterhøy.
Kjøpekontrakten ble undertegnet 27. nov. 1885. Salgssum kr. 400 kontant og en obligasjon på kr. 1600. Eiendommen var på 40 mål og huset ble oppført i sveitserstil.
Wiehe var født på en liten plass på Hedmark i 1838. Som ung mann kom han til Kristiania for å utdanne seg i Maler-professionen, som det står i hans svennebrev. Han var dekorasjonsmaler. Han fikk etterhvert familie. Han eide i noen år Torvgt. 27. Etter å ha vært bosatt i Kristiania sentrum i mange år flyttet familien til Seterhøy. Huset sto ferdig i 1890 i følge branntakst.
Wiehe bodde her med sin familie ifølge F.T. 1891. Det var i tillegg til bolighuset bygget en stor låve som inneholdt stall til 3 hester, fjøs, bryggerhus og 3 rom, i annen etasje et rom med kjøkken. I tillegg et skur, grisehus og do.
Wiehe solgte Seterhøy til Ole Johannesen i 1893. Dette var et makeskifte. Et bytte av Seterhøy mot en eiendom på Rodeløkka, samt et mellomlegg på kr. 16.000.- som Wiehe fikk.
Ole Johannesen var født 1837 på Harpefoss i Gudbrandsdalen, sønn av en husmann. Han kom til Kristiania som 20 åring, med to tomme hender. Han bygde opp forretninger i hovedstaden. Det besto av kjøp og salg. Han var en av datidens store skraphandlere i Kristiania. I tillegg hadde han tekstilfabrikk.
I 1893 kjøpte han Seterhøy, og flyttet dit med sin familie. Han var enkemann med 7 halvstore barn. Han drev stedet som jordbrukseiendom. Han anla også den berømte, og i dag vernede Seterhøydammen (på folkemunne kalt Oliverdammen).
Ole var en mann med mange vidtflyvene ideer. En av dem var traverbanen. Slakter Theodor Jensen på Utsikten var med på laget. De kjøpte Bernhus gård og Holtet gård i 1898 til formålet, les om Traverbanen.
Senere gikk Ole personlig konkurs. Seterhøy ble solgt i 1918 på 3. gangs tvangsauksjon. Kjøpere var døtrene Maja og Sigrid. De kjøpte Sofienlund ved Ekebergveien. Ole og døtrene flyttet hit. Det har nå adresse Ekebergvn. 158.
Interessentskapet Seterhøy, som besto av fire herrer, kom inn som eiere på Seterhøy. Kjøpesummen var kr. 130.000.-. De utstykket 20 tomter og solgte for over kr 85.000. Tilbake var 9 mål av hovedbølet. Den 7. mars 1919 ble brødrene Victor, Syver og Birger Oliver nye eiere av Seterhøy 157/161 som var hoveddelen. Kjøpesum kr. 60.000.-. I tillegg kjøpte de noen flere tomter av Interessentskapet Seterhøy. Låven ble solgt for nedrivning til Ivar Romøren som hadde kjøpt 3 parseller på naboeiendommen til 157/161 i nord.
Etter at kjøpet gikk i orden, ble det gjort mange reparasjoner, og ombygninger av huset på Seterhøy: Et tilbygg for inngang til kjøkken og kjeller, samt ny hovedinngang. ”Ved Syvers hjelp, han var jo i bransjen, fikk vi granitt-trappestener, samt portstolper,” forteller Birger i sine memoarer.
I 1935 ble huset panelt utvendig, og taket over verandaen fjernet. Likeså den store glassverandaen i 2 etasjer mot syd. I stedet ble det satt opp en balkong.
Birger startet Seterhøy Vel tidlig på 1930-tallet. Nødvendige veier ble opparbeidet, og i 1935 kom vann og kloakk i Nordseterveien og øvre del av Seterhøyveien. Tomter som tidligere var vanskelig å få solgt, var nå byggeklare.
Birger ble senere eneeier av Seterhøy, og siden var eier datteren Berit og hennes mann Roy Breivik. .
Se også mer under naboeiendom Stenhammer
Seterhøy i våre dager, på porten står det Sæterhøi.
Seterhøy når Ole Johannessen bodde der.