Seterhøy (Berget).

(Mye av informasjonen her er hentet fra et foredrag av Karin Halvorsen)

Punkt 139 på BLFs bydelskart:

.

Eiendommen tilhørte Nordseter gård og området het Berget inntil 1885. Da ble husmannsplassene som het Berget og Høybråten, samt noe utmark, solgt til malermester Ole Iversen Wiehe. Husene ble revet, for gi plass til det som ble huset på Sæterhøi, i nyere tid skrevet Seterhøy.

Kjøpekontrakten ble undertegnet 27. nov. 1885, (tinglysning 26. feb. 1886). salgssum kr. 400 kontant og en obligasjon på kr. 1600. Eiendommen var på 40 mål og huset ble oppført i sveitserstil.

Wiehe var født på en liten plass på Stange i Hedmark i 1838. Som ung mann kom han til Kristiania for å utdanne seg i Maler-professionen, som det står i hans svennebrev. Han var dekorasjonsmaler. Han fikk etterhvert familie. Forretningen hans var i Torvgt. 27. Etter å ha vært bosatt i Kristiania sentrum i mange år, må det ha vært et eldorado for familien å komme til det landlige ”Bekkelagshøiden”.

Wiehe bodde her med sin familie ifølge F.T. 1891. Det var i tillegg til bolighuset bygget stort uthus som inneholdt stall til 3 hester, fjøs, bryggerhus og 3 rom, i annen etasje et rom med kjøkken. I tillegg et skur, grisehus og do.

Wiehe solgte Seterhøy til Ole Johannesen i 1893. Dette var et makeskifte. Et bytte av Seterhøy mot en eiendom på Rodeløkka, samt et mellomlegg på kr. 16.000.-.

Ole Johannesen var født 1837 på Harpefoss i Gudbrandsdalen, sønn av en husmann. Han kom til Kristiania som 20 åring, med to tomme hender. Han bygde opp forretninger i hovedstaden. Det besto av kjøp og salg. Han var en av datidens store skraphandlere i Kristiania. I tillegg hadde han tekstilfabrikk.

I 1893 kjøpte han Seterhøy, og flyttet dit med sin familie. Han var enkemann med 7 halvstore barn. Han drev stedet som jordbrukseiendom. Han anla også den berømte, og i dag vernede Seterhøydammen (på folkemunne kalt Oliverdammen).

Ole var en mann med mange vidtflyvene ideer. En av dem var traverbanen. Slakter Theodor Jensen på Utsikten var med på laget. De kjøpte Bernhus gård og Holtet gård i 1898 til formålet, les om Traverbanen.

Senere gikk Ole personlig konkurs. Seterhøy ble solgt i 1918. Ole og døtrene Maja og Sigrid, flyttet til Seterbakken. Det har nå adresse Ekebergvn. 158.

Et interesseselskap, som besto av fire herrer som alle var ansatt i Kværner Brug, kom inn som eiere på Seterhøy. Kjøpesummen var kr. 130.000.-. De utstykket 22 tomter, (mange av disse manglet egen adkomst). Tilbake var 9 mål av hovedbølet. Uthusbygningen ble solgt for nedrivning til Ivar Romøren. Den skulle være fjernet senest 15. okt. 1918. Den 7. mars 1919 ble brødrene Victor, Syver og Birger Oliver nye eiere av Seterhøy. Kjøpesum kr. 60.000.-.
Victor og Birger var skomakere, Syver var ansatt hos Ing. Selmer i nærmere 30 år.

Etter at kjøpet gikk i orden, ble det gjort mange reparasjoner, og ombygninger av huset: Et tilbygg for inngang til kjøkken og kjeller, samt ny hovedinngang. ”Ved Syvers hjelp, han var jo i bransjen, fikk vi granitt-trappestener, samt portstolper,” forteller Birger i sine memoarer.

I 1935 ble huset panelt utvendig, og taket over verandaen fjernet. Likeså glassverandaen mot syd. I stedet ble det satt opp en balkong.

Birger startet Seterhøy Vel tidlig på 1930-tallet. Nødvendige veier ble opparbeidet og i 1935 kom vann og kloakk i Nordseterveien og øvre del av Seterhøyveien. Tomter som tidligere var vanskelig å få solgt, var nå byggeklare.

Birger ble senere eneeier av Seterhøy, og siden var eier datteren Berit og hennes mann Roy Breivik. I dag er eier Petter Breivik.

.

Se også mer under naboeiendom  Stenhammer

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org



 Seterhøy i våre dager.



Seterhøy når Ole Johannessen bodde der.