Lambertseter-historier ved Ivar Sekne:
Hvem var Lambert?
Lambert? Jo, et stikk-innom-hjørne ved Mega på Lambertseter kjøpesenter. Eller en avis, Lambert-posten, som flere ganger i året dumper ned i postkassene på Lambertseter. Eller en storkiosk i Oberst Rodes vei. Eller en kjøreskole i Cecilie Thoresens vei. Men hvordan henger Lambert sammen med en seter? Drev en mann som het Lambert virkelig en seter der Lambertseter nå ligger?
Ja, om ikke akkurat en seter, så i alle fall en gård. Han var en av de første kjente brukerne av gården Seter. Hvem var egentlig denne Lambert, som Norges første drabantby er oppkalt etter?
Det har historikeren Erik Opsahl forsøkt å gi et svar på i boka ”Fra bønder til blokker”, historien om Lambertseter, utgitt av Søndre Aker historielag i 1993. Den er fortsatt å få tak i.
Erik Opsahl har undersøkt kildene grundig og funnet mye nytt materiale om hvem som eide og brukte Lambertseter Gård på 1500- og 1600-tallet. Men kildene gir ingen sikre svar på hvem Lambert var. Det eneste vi vet, var at han er nevnt i en skatteliste fra 1611 som bruker av gården Seter (”Setther”) fra 1611 til 1641. Først mot slutten av 1700-tallet fikk gården navnet Lambertseter.
Opsahl har likevel en teori om hvem Lambert kunne ha vært. Men han sier også klart fra om at teorien ikke er særlig sannsynlig. Han ender likevel opp med å konkludere med at teorien ikke kan utelukkes. Teorien går ut på at brukeren Lambert på Seter kanskje kom fra Nederland og het Lambert Hagedorn. Det fantes nemlig en betydelig hollenderkoloni i byen på den tida.
Lambert Hagedorn bodde i Oslo fra slutten av 1500-tallet. Han opptrådte jevnlig som lagrettemann i Oslo lagting fra 1608-1616. Han eide også gården Ringnes i Skedsmo. Han drev omfattende næringsvirksomhet og hadde nok en del folk i kosten. Men hvorfor drev han Seter i tillegg til Ringnes? Forklaringen kan være at Ringnes lå så langt unna at det var fristende for en byborger å ha en gård nær Oslo som kunne forsyne ham med landbruksvarer. Han trengte ikke bo permanent på Seter. Det holdt at han bodde der om sommeren. Likevel kunne han drive sin næringsvirksomhet i Oslo. Det var heller ikke noe i veien for at en byborger kunne bli ført inn som bruker av en gård. I 1612 stevnet Lambert Hagedorn Erik Bjørndal for manglende betaling for fem tønner tjære.
Men hvorfor er det likevel ikke særlig sannsynlig at Lambert Hagedorn er ”vår” Lambert? Jo, resonnerer Opsahl, Hagedorn eide Ringnes og Kronen (kongen) eide Seter. Hvorfor skulle han være leilending på Seter når han hadde sin egen gård? Dersom Hagedorn ville være kronens leilending på Seter måtte han bo der eller ansette noen som kunne drive gården. Hagedorn var borger, og ikke bonde. Det var neppe særlig lønnsomt for ham å betale landsskyld og skatt til kongen bare for å få fersk melk.
Det har i årenes løp vært spunnet enkelte myter rundt brukeren Lamberts identitet. Han skal ha vært tysk håndverker eller arbeider, eller en etterkommer etter en slik person. Han skal ha vært soldatknekt på Akershus. Kildene gir ingen holdepunkter for noe av dette. Lambert er og blir en gåte. Det eneste vi altså vet, er at han er registrert som bruker av halvgården Seter fra 1611 til 1641.
Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org
Til side historier
