Foto BLF: Nordseter gård ca 1875, huset brant senere ned.
Lokalhistorie er noe som fenger nysgjerrigheten hos de fleste enten de er innflyttere eller har bodd i sognet hele sitt liv. I boka Fra gård til villa, utgitt av Bekkelagshøgda Lokalhistoriske Forening, vil mange finne omtale av eiendommer, steder og personer som har vært der man bor eller ferdes i dag. Vi skal nå se litt på Nordseter gård som strakte seg fra dagens Nordseter Skole i syd til Brannfjell i nord. Nordseter gård ble antakelig ryddet på 1200 tallet og har opp gjennom tidene hatt ulike navn: Mylskurudh, Mølscherud, Setter og så Nordseter fra 1717. Flere av gårdene i området hadde seter navnet: Vestre Seter, Lambertseter, Nordseter, Tyslevseter og Lensmannseter. De to sistnevnte het opprinnelig Tungebråten.
Eiere av Nordseter gård: Først kirkegods, så krongods etter reformasjonen i 1536. "Skolemesteren i Oslo" er så eier i 1617 (Dette er ikke en person, men en institusjon) Ulrik Frederik Gyldenløve som var kong Frederik den 3. uekte sønn, var eier av Nordseter gård i 1679 til 1682. Han har trolig aldri vært på gården. Eier i 1682 er Laurits Jacobssøn (Falck). Det som er typisk på denne tiden er at gårdene ble brukt som investeringsobjekter og ble drevet av oppsittere og leilendinger. I vårt område var det ofte rike Christianiaborgere som kjøpte og solgte gårder. Nordseter hadde over en 100 års periode over 25 eiere. Det tyder på at avkastningen ikke var som forventet. Vi gjør derfor et hopp i tid frem til eiere fra 1790. Eier i 1790 var Peter Hammersteen, så enken Anne Marie Hammersteen, 1800 Gunder Mørch, 1823 sønnen Johan Mørch, 1838 Johannes Carlsen Schøyen, 1847 enken Maren Schøyen, 1851 Niels Haraldstad 1859, sønnen N. A. Haraldstad, 1870 datteren Anna Augusta, hennes mann Anton Emil Nyquist, 1915 A/S Nordstrandshøiden (familiens aksjeselskap).
Anne Marie Hammersteen ble boende på gården etter at den var solgt. Vi finner henne i folketellingen for 1801 med 2 barn. Det kan tyde på at hun bodde her tidligere med mannen sin. Det vil si at fra ca. 1790 får vi eiere som bor på gården. Både Mørch, Schøyen og Haraldstad, hvorav datteren Anna som ble gift Nyquist bodde her hele sitt liv. Oslo Kommune overtar gården i 1959 og den ble drevet av forpakter Myhrene, frem til utbygging men blokker og rekkehus.
Nordseter hadde i 1723 to husmannsplasser, Kastellet og Holtet har man antatt, feil det var Holtet og Kullebund. Kastellet ble bebodd av en soldat. Stedet het først stedet ved Halvmilsstenen, da det sto en merkesten her. Den sto ved hovedveien i 1731 (dagens Ekebergveien) og ikke oppe ved gårdes port. Det var en leiet plass hvor soldaten Ole Augusinussen hadde sine egne hus. Folk har nok begynt å kalle stedet Kastellet som en ironisk festningsnavn. Navnet Kastellet dukker opp i kirkeboka i 1733 da Oles kone Karie var fadder. Ole var ingen husmann, han lånte ut penger og kjøpte Hellerud gård, men ble boende på Kastellet. Kastellet ble frasolgt fra Nordseter i 1784 som eget småbruk med en enorm tomt helt ned til fjorden.
Kullebund og Bernhus ble frasolgt nordster gård i 1806 og Holtet i 1809. De hadde vært husmannsplasser og ble da egne småbruk. Mesteparten av det som vi benevner som Bekkelagshøgda ligger på grunn som har tilhørt Nordseter, men selve gården Nordseter (gårdsbygninger) lå på Nordstrand. Bygningene for det som ble Kastellet gård, lå rett syd for dagens Kastellet trikkehodeplass på Ekebergbanen. Denne eiendommen strakte seg fra eiendommen Bråten i syd til Sørli i nord. Østgrensen er dagens Ekebergvei og vestgrensen gikk ned til sjøen. Kastellet var som nevnt først en husmannsplass. Det har nok vært så som så med jordbruket på denne eiendommen, men litt jord har det vært. Verdien har ligget i muligheter for fiskeretter og skogen, og ikke minst et fint sted å ha landsted/hus.
Hovedveien (Frederikhaldske Kongevei senere navn Ekebergveien) gikk rett forbi. I 1850 årene kom dagens Mosseveien som ble hovedveien. Utparsellering i stor stil av mange eiendommer med fin vestvendt utsikt skjøt fart fra slutten på 1800 tallet. Kastellet har gårdsnummer 156. Det var flere eiere av Kastellet opp gjennom tiden, men den mest kjente er bokhandler Jørgen Wright Cappelen som kjøpte stedet i 1832. Nå ble flere bygninger satt opp. Ved hans død i 1878 overtar hans datter og hennes mann.
Tilbake til Nordseter gård som har gårdsnummer 157. Gunder Mørk var 37 år da han kjøpte Nordseter i 1800. Han var nå gift med Mathea i sitt andre ekteskap. Gunders sønn, Johan Mørk, overtok gården i 1823. Han byttet gården i 1838 med Tyslevseter som var mye mindre. Tyslevseter var eid av Johannes Carlsen Skøyen som var sønn av eieren på Vestre Skøyen. Tidligere strakte gården Tungebråten seg fra Nordseter til Ljabru. Denne ble så delt i to av eieren Johannes Carlsen Skøyen, som hadde kjøpt den av sin svoger Lensmann Knoph. Tyslevseter ble den nordre delen og Lensmannseter ble den søndre.
I 1869 var eier av gården Nordseter Nicolai Anton Holmsen (Haraldstad). Han skiftet navn fra Holmsen til Haraldstad. Gården Nordseter bestod da av 200 mål sandblandet lermuld og 99 mål ved plasser og innimellom fjellknauser. Disse ca. 300 mål var dyrkbart, men den største delen var utmark og skog. På Nordseter gård var det følgende dyr: 4 hester, 15 storfe og 2 griser. Det ble dyrket ulike kornsorter og poteter mm på gården. Datteren til Nicolai A. Haraldstad het Anna Augusta Haraldstad og var f. 10.01. 1852 på Nordseter og døpt i Aker. Hun var enebarn. Hun kjøpte gården Nordseter på auksjon i 1870. Hun giftet seg i 1873 med Anton Emil Nyquist. Han var født i Aurum ved Sarpsborg 5.12. 1845, men reiste til Aker i ung alder. Han forpaktet i noen år Bryn gård. Senere eide han Mo i Sørum og drev samtidig Bøvelstad gård i Ski. Anna solgte gården, som var hennes særeie, til sin mann Anton Emil Nyquist i 1885. Eiendommen Aaslien som var utskilt fulgte med. Dette var hele den nordre delen av eiendommen. Bekkelaget Kirke ligger på en del av det tidligere Aaslien.
Følgende eiendommer ble først utskilt fra Nordseter gård fra ca. 1850:
1853 Området mellom Bernhus gårds utmark og Sørli samt vestover, 1854 Sørli tidligere husmannsplass, 1865 Stenhammer tidligere husmannsplass, 1865 fra Sørli og nordover ved Holtveien og Pareliusveien, 1880 Furuholt en liten tomt ved Kirkebakken, 1880 Aaslien som var en stor tomt fra Sandstuveien og sydover. 1883 Bellevue, liten tomt ved Sørli 1885, Berget med senere navn Seterhøy, tidligere husmannsplasser, 1885 stor tomt fra og med Utsikten og helt til Aaslien, 1885 Saueløkken syd for Lambertseterveien ned til Ekebergveien.
Nordseter gård har hatt følgende 9 husmannsplasser: Flere navn har vært brukt på samme plass. Holtet, Kullebund, Bernhus, Kastellet, Knutsbråten, Bråten, Utsikten (Senere Birkelund) Stenhammer, Nordhammer eller Nordre Stenhammer, Jørgenfryd eller Høybråten, (Senere del av Seterhøy) Berget (1) Søndre (Senere Seterhøy) Lien eller Nordli, Titud, Berget (2) Nordre eller Ramberg (Senere Fjellhytten) Sørli og Hellestuen.
For å skille de ulike stedene under navnet Berget som var mye brukt, brukes et tall i tillegg. Berget 1 var flere hus som lå ved Seterhøyveien, Berget 2 var ved Skogroveien. I parentes er det senere navn på stedet når det gikk over i privat eie. Sørli har som nevnt over tidligere vært en husmannsplass under Nordseter. Eiendommen ble skylddelt 3.11. 1854 og gikk nå ut som husmannsplass og over i privat eie. Nordseter gårds enke Maren Skøyen solgte gården og beholdt Sørli i 1854. Eiendommen benevnes da Sørli og Hellestuen. Hellestuen var et lite hus nord på eiendommen Sørli, og lå rett inntil Ekebergveien. Nordseter gård når den var i drift.
Nordseter gård når den var i drift.
Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.
