Hygga som lå i dagens Hyggeveien
Familien Holter:
Arneborg 157/41 lå i Skogroveien 3, på hjørne ved Åsliveien. Slakter P. C. Johannesen og Christian H. Hansen solgte en parsell av sin eiendom Aaslien til Gustav Holter den 7.05. 1897 med skyld 15 øre for kr. 1.241.- Parsellen var på 7132 kvadrat alen. I 1900 bodde følgende her: Gustav Holter født i 1859 gift med Sofie, de hadde barna: Arne, Elen og Margit. I tillegg hadde de en tjenestejente som het Laura. Familien flyttet senere til Hygga se 157/31. Det store våningshuset på eiendommen ble bygget av Gustav Holter i 1906. Gustav Holter fikk økonomiske problemer og solgte eiendommen med hus til lærer O. Sikkeland 20.11. 1914 for kr. 14.800.- (Sønnen Arne har skrevet et stykke med tittelen "Gammel kjærlighet ruster ikke" i Bekkelagshøgda Vels bok fra 1947. Her beskrives denne første tiden på Bekkelagshøgda).
Stedet hvor Hygga først ble bygget:
Arnero 158/13 huset ligger fortatt i Granstuveien 23. Huset var antakelig bygd i 1900. Hele området fra Skogholtveien til Granstuveien har vært en stor eiendom med dette nummer. Skyldeling var 15.05. 1899. (158/12, 158/13 og 158/14 ble skyldelt samtidig og fikk en skyld på til sammen 3 mark 15 øre, alle disse utskilles fra 158/2). J. Rasch solgte 21.01. 1899 til Ole Halvorsen og O. Jacobsen en parsell av 158/2 Nordre Hellerud for kr. 17.300.- Parsellen ble gitt nummeret 158/13 og hadde en skyld på 1 mark og 15 øre Eieren (Rasch) hadde avsatt grunn til en vei som gjennomskjærer parsellen fra syd til nord for å gå videre gjennom utmarka (dette var antakelig Hyggeveien). Det ble gitt rett til bruk av vei ned til Ekebergveien (Raschs vei). Veiene skulle være ferdig innen årets utgang (1903). Det var ikke lov å hugge skog unntatt hvis det var for bebyggelse. Parsellens grense gikk fra steingjerdet som var midt mellom Kirkåsveien og Skogholtveien til dagens Granveien og så østover til dagens kryss Tormodsvei/Granstuveien og sydover langs Granstuveien, sydgrensen var dagens Raschs vei.
Branntakst på Arnero i 1902: Våningshus av tømmer (med panel utvendig og innvendig) på grunnmur. Huset var 12,46 x 7,70 meter og 4,5 meter høy. Det var en altan mot syd 4,50 x 6,20 meter og 6,20 meter høy. Det var en overbygget inngang mot nord 3,30 x 1,60 og 2,60 meter høy. Det var kjeller med 4 rom, i første etasje var det 2 kjøkken, 3 værelser, forgang og entre. I annen etasje var det forgang, kjøkken, 2 værelser og 2 alkover. Takrenner og nedløpsrør var i sink. Huset hadde 19 fagvinduer og 17 dører, samt 3 komfyrer og 5 ovner. Samlet takst var kr. 10.000.- Det var Ole Halvorsen som brukte dette huset. Eiere av 158/13 i 1903 var O. Jacobsen og Ole Halvorsen.
Hygga ser dagens lys:
O. Jacobsen bygger et vedskur i 1904 ifølge byggemelding. Året etter bygger han en "sportstue" der hvor dagens Raschs vei 26 ligger (dette er på 158/13). Hytta lå ca 60 meter fra Granstuveien og 25 meter inn fra Raschs vei. Hytta var på 4 x 8 meter og 3 meter høy og den var bygget av lafter 6 x 6 med utvendig panel. Byggmester var B. Christian Bergli. Myndighetene påpekte at det ikke var noen utedo på eiendommen. Til dette svarte Jacobsen at "sportstua" brukes kun om sommeren og han hadde tilgang til å bruke doen hos naboen Halvorsen, som bodde 55 meter unna i nord øst (Arnero). Det var ingen fastboende her i 1907. Senere i 1909 ble denne hytta flyttet fra eiendommen 158/13 til 158/18 som også var eid av Jacobsen. Her ble den satt opp igjen (Ved dagens Hyggeveien 10). Jacobsen søker myndighetene for å slippe drenering rundt hytta da den står på fjell.
Holter kjøper Hygga i senere Hyggeveien 10:
En parsell av eiendommen her ble så fradelt i 1912 og fikk nummer 158/31. Denne eiendommen ble solgt til Gustav Holter. Dette var eiendommen Hygga og det huset som har gitt Hyggaveien (i nyere tid forvrengt Hyggeveien) sitt navn. Jacobsen bygde seg nytt hus i 1909 Raschs vei 26 (Skogholtveien 17) på hjørnet av Raschs vei og Skogholtveien. Byggmester var også her B. Christian Bergli. Jacobsen flyttet i 1913 til dette nye hus som het Gran 158/27.
Hygga 158/31var et av de første husene i dette området. Opprinnelig var dette utmarksområde hvor det etter hvert ble bygget små hytter på bygslet grunn. Hytta ble først bygget av O. Jacobsen som hans sommerhytte og sto da ved Raschs vei, (dagens Raschs vei 26) senere i 1909 ble den flyttet til dagens Hyggeveien. Veien het i mange år Hyggaveien, men er senere forandret til Hyggeveien. Eiendommen var utkilt fra 158/18 som tidligere var utskilt fra 158/13. Skjøte av 30.10. 1912 fra O. Jacobsen til kjøpmann Michael Hegsvold. Xylograf Gustav Holter og hans kone Sofie kom fra Arneborg ved Skogroveien, 157/41. Eier fra 1936 var Margit Holter. Hun utvidet huset. som opprinnelig var på 8,4 x 4,5 meter. Det ble påbygget kjøkken og bad/wc (6 x 2,4 meter). 9,5 cm.
Øyvind Holter har fortalt at Hygga var bygget av fineste tømmer som senere ble panelt ("det var ingen plankebu !"). I uthuset på eiendommen bodde frøken Ekenes kalt "Eika". Hun var fra Sandsvær. Uthuset var også godt bygget. I et rom mot nord hadde Gustav Holter høvelbenk og laget sine xylografier, dvs trykkemetode ved hjelp av tresnitt hvor man utnytter endeveden. Sofie hadde en koselig liten velstelt have som hun kalte "lunden". Huset Hygga ble revet i 1987, og et nytt bygget på samme sted.
Familiebarnehave:
Det ble i en del år drevet familiebarnehave her som hadde navnet Hygga Familiebarnehave. Line Susanne Jarnøy startet barnehaven og førskolelærer Kjersti Gilje eide og bodde i huset. Kjersti var forøvrig oldebarnet til Gustav Holter.
Hygga slik den så ut rett før den ble revet i 1988.
Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.
Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org
