Idrettsklubbene før Nordstrand IF, artikkel av Jan Hoel .
Den 23. februar 1891 ble Skiklubben Freidig stiftet, den første i østre del av Kristiania og Aker. I motsetning til de fleste andre skiklubber på den tiden, som var lukkede gutteklubber, skulle Freidig være åpen for alle. Unge og gamle, gutter og jenter ble alle ønsket velkommen. Klubben delte ut ski til mindre bemidlede, og det kunne endog gis fritak for betaling av medlemskontingent.
Allerede i 1896 hadde Freidig 270 medlemmer, som var over 20 prosent av befolkningen i distriktet. Klubben anså som sin største oppgave å legge forholdene til rette, og motivere for skiturer i Østmarka. Og det ble særlig lagt stor vekt på rydding av løyper. I 1892 leide Nordstrandklubben to skihytter. Det var Øvre Leirskallen i tilknytning til klubbens hoppbakke, og Gullsmeden for overnatting på lengre turer. Oppfatningen var imidlertid at Gullsmeden lå for langt inn i villmarka. Etter noen få sesonger ble det derfor i stedet inngått en avtale om bruk av Bremsrud ved Nøklevann. Det var i første rekke Leirskallen som ble benyttet. Huset ble i det hele tatt et samlingsted for de unge i sognet. En kopp kaffe eller et glass melk kunne kjøpes for ti øre.
I likhet med andre klubber på den tiden hadde også Freidig som et av sine hovedmål å bygge hoppbakker, og å arrangere renn. I Freidigbakken som ble anlagt ved Øvre Leirskallen, holdt klubben sitt første renn i 1892. Det ble berettet om et vellykket arrangement, med god oppslutning både blant deltagere og publikum. Tilskuerene under slike begivenheter var litt av et syn. Yndige fotposebekledde damer i pels ble iherdig oppvartet av galante herrer i flosshatt. Og med den obligatoriske portvinsflasken kunne stemningen bli høy. Denne første Freidigbakken var for øvrig den mest betydelige hoppbakken på østsiden av byen, inntil Sarabråtbakken ble anlagt omkring 1900.
Skiklubben på Nordstrand var også en av pionerene når det gjaldt skirenn for damer. De skulle riktig nok ikke hoppe slik som gutta, men kjøre utfor. Det var en noe underlig konkurranseform, der det ikke ble tatt tid men gitt stilkarakterer. Damene skulle ikke svinge, men iført sine krinolinekjørt, bare kjøre rett ut i en liten kneik. Hva som da var grunnlaget for de ærede dommere's stilbedømming er ikke godt å si.
Grane
Grane var en annen idrettsklubb på Nordstrand omkring århundreskiftet. Klubben var stiftet i 1893, og var en ren gutteklubb med omlag 50 medlemmer. Aktiviteten dreide seg først og fremst om konkurranseidrett. Granes hoppbakke lå også på Leirskallen ,med slette der Nordstrandsvn. 115c er i dag. Klubben holdt sitt første landsrenn i 1901. Det skulle imidlertid vise seg at denne bakken ikke holdt mål for slike store arrangementer.
I 1902 bygget derfor Grane en ny og imponerende hoppbakke, også den på Leirskallen, ved Frostvn 5. (Denne bakken ble senere hetende Freidigbakken.) Dette var en av landets aller første med oppbygd stillas. Her ble det holdt flere gode landsrenn på begynnelsen av 19-hundre tallet. Den gang telte stilen adskillig mer enn den gjør i dag. Det ble gitt karakter fra toppen av tilløpet til svingen på sletta. Nordstrandguttene satset i høy grad på en elegant stil. De jobbet med å tilegne seg teknikken med tuppa ned og strak kropp, framfor den med opptrekk. Etter en galant Kristianiasving på sletta, var det ikke uvanlig å avslutte med et dypt bukk for de fremmøtte damer. Granes beste utøver var Wilhelm Wettergren. Han ble blant annet tildelt pokal for kjekkeste hopper i Holmenkollen i 1903.
Til tross for at Grane var en ren herreklubb, hendte det at de også arrangerte damerenn. Men dette dreide seg trolig om å rekruttere kvinner til premieutdelingen med påfølgende bankett. Men det var i fotball klubben markert seg sterkest. Laget ble regnet som Norges beste omkring århundreskiftet, og i 1902 ble Grane den første norgesmester i fotball, ved å slå Odd 2-0 i finalen. Året etter dro Nordstrandlaget til Sverige for å perfeksjonere seg i offside-taktikk. I NM-finalen i1903, også da mot Odd, ble det imidlertid tap med 0-1, etter en offside-tabbe. Klubben var også sentral i etableringen av Norges fotballforbund, der de blant annet hadde tre av de fire første formenn. Ledelsen i Grane så dessuten betydningen av å stimulere til idrettslig aktivitet, framfor at de unge drev gatelangs med trekkspill.
Sammenslåing
I 1905 gikk Grane inn i Freidig. Fram i mot, og under første verdenskrig var det særlig i langrenn klubben satt de sterkeste spor. Selv om klubben etterhvert var blitt mer konkurranseorientert, glemte de på ingen måte å stimulere til skiløping blant folk flest på Nordstrand. I 1916 sto foreningens nye og flotte skihytte klar på Skytten ved Elvåga. På hytta, som fikk navnet Vågheim, var det både servering og mulighet for overnatting. Stedet var faktisk i flere ti-år framover, sammen med Gullsmeden, det mest benyttede turmål i Østmarka.
Mot slutten av første verdenskrig startet Freidig med opparbeidelse av Munkerud idrettsplass, den senere Niffen. I 1919 slo Freidig seg sammen med Nordstrand IF, og fortsatte under navnet Nordstrand IF. Kort tid etter blåste det vaklevorne stillaset i Freidigbakken ned. Det ble ikke bygget opp igjen, og en epoke i Nordstrands idrettshistorie var forbi.
Niffen i gamle dager. I bakgrunnen krysset Freidigveien - Oberst Rodes vei.
Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.
