Fakta om Anne "Brannfjell" som er sjekket mot primærkilder.

• Husmann og soldat (ikke officer) Anders Didriksson og Marte Olsdatter var foreldre til 4 barn:
• Den eldste var Anne Maria Andersdtr f. 19.04.1815, Vardal døpt 30.04.1815. 
• Hun reiste til Christiania i 1836 og var 21 år gammel, hun bosatte seg i Opslo (gamlebyen).
• Hun var hushjelp i Akersgata 5 hos gullsmed Herman Colbjørnsen Øiseth.
• Herman ble gift i november 1840 med sin bror Hans Christian Øisets datter. Hun het Andrea Olivia Rebekka.
• Herman og Andrea Olivia fikk ingen barn.
• Herman C. Øiseth gjorde hushjelpen Anne Andersdatter gravid i 1843. 
• Den 7. desember 1843 fødte Anne Andersdatter (Brannfjell) en sønn Christian. 

• Hermann ble ikke oppgitt som far til barnet.

• Christian Olsen (Øiseth), ble født 7. Desember 1843 i plassen England under Ekeberg, Anne oppga matros Ole Hansen som far, da hun viste at han var død.

• Anders Oluf ble født 18. juli 1845 hos Jens Andersen i Lakkegata, men Anne bodde da hos Morten Halvorsen i Opslo (Gamlebyen).

  Anders Oluf ble døpt i Oslo Hospital kirke. Barnefaren var enkemann Herman C. Øiseth, som da ble skrevet inn i kirkeboka som barnefar.

• Anne giftet seg og bosatte seg på Ekeberglien hvor Christen Evensen bodde med sine foreldre. Anne og Christen fikk 3 barn. 
• Kvakksalveri var forbudt. Ble Anne dømt noen gang? Nei.
• Hun fikk tilnavnet Anne Brannfjell fordi hun bodde mange år på Ekeberglien ved Brannfjell. Hun bodde her fra før 1849 til 1882. Da flyttet hun til Ryenbergveien hvor sønnen Christian og Anne/Christen hadde kjøpt seg et hus.

• Datteren Karen Mathea f. 1852 g. Jacob Kristiansen bodde på Brannfjell husmannsplass.

• Hadde Anne en "svartebok"? Nei hun kunne ikke lese og skrive.
• Christian solgte seg ut av huset og kjøpte seg Konowsgaten 25 hvor han startet butikk.
• Anne flytter til Konowsgate 23 etter 1891. Christian eide da husene 25 og 23.
• Enke og signekone Anne Marie Brannfjell, døde den 2. Januar 1905.

• Herman Øiseth var en aktet Christianiaborger og leder av gullsmedlauget.
• Han ble far til 2 av barna til Anne, men var gift med 2 andre damer.
• Han kjøpte Nedre Slottsgate 19 for 10 000 spesidaler i 1846
• Han fikk i oppdrag av Stortinget å laget arvefyrstekronen i 1846.
• Herman innkalte ikke til møte i Gullsmedlauget selv etter flere purringer. En svend Mons Nilsen skulle vise frem sitt svennestykke og klaget til slutt til magistraten. Herman skal ha gitt protokollen til kollega Brink. (Regnskapet og laugets skrin med innhold forvant og har aldri kommet til rette er nevnt, men dette er ikke verifisert).
• Hermann brøt over tvert som gullsmed i 1849.
• Rømte han byen som det er skrevet? Nei han skiftet til nytt yrke.
• Brennevins Kontrollør fra 1849 til 1858.
• Borgerskapet ble sagt opp 20. august 1852.
• Han var offentlig underkontrollør ved brennevinstilvirkningen og gårdeier. Han hadde nå god råd.
• Hvem arvet han? Adoptivdatteren og mange av Hermans søsken.