av: IVAR SEKNE
Det var et historisk øyeblikk da Øivind Asak flyttet inn i sin råferske, kalde og litt fuktige 4-roms leilighet i Østerliveien 56 på Lambertseter, sammen med kona Gudrun og den fem-årige sønnen Tord. Datoen var 29. desember 1950. Leiligheten lå i den første ferdigbygde boligblokken på Lambertseter, Norges første drabantby.
Nylands Verksteds Funksjonærers Boliglag var byggherre, og Asak var formann i byggelaget. Han var dermed Norges første drabantbybeboer. Drabantbyen Lambertseter er altså 50 år i år.
I boka "Fra bønder til blokker" (årbok for Søndre Aker historielag, 1993, skrevet av Erik Opsahl og Ivar Sekne) er historien om pionerene på Lambertseter rullet opp. OBOS startet byggearbeidene for sine borettslag i august 1951. Da var innflyttingen i de første privatbygde blokkene i Østerliveien allerede i full gang.
Rudolf Ringstrøm ville bygge
Høsten 1945 hadde den svenske arkitekten og murmesteren Rudolf Ringstrøm og den norske arkitekten Arne Carelius kastet sine øyne på området Nylenda, en del av eiendommen Lambertseter, som Ekebergbanen eide. Østerliveien var den gang en villavei fra Sandstuveien opp til Raschs vei. Oslo kommune eide Ekebergbanen og kontrollerte i realiteten Lambertseter, som ble drevet som gårdsbruk av Ekebergbanens forpakter Einar Vannsemb. Men planene var klare: Lambertseter skulle bli en forstad til Oslo, en ny bydel. Ekebergbanen ville legge til rette for småhus og noen blokker, mens kommunen ønsket en mer kompakt blokkbebyggelse. Bolignøden rett etter krigen var enorm, flere var husville og mange bodde både trangt og kummerlig i gamle gårder i sentrum. Nå skulle det tas et krafttak etter hvert som bygningsmaterialer ble frigitt. OBOS fikk oppdraget av kommunen med å bygge på Lambertseter Sør, mens private byggelag fikk sette i gang på Lambertseter Nord. Oslo kommune krevde at utbyggerne bygget blokker.
Brødrene Kahrs
Øivind Asak var utdannet interiørarkitekt og dagpendlet fra Fredrikstad til Nylands verksted, der han jobbet. Skulle drømmen om å bo i Oslo bli til virkelighet, måtte han selv sørge for at det ble bygget flere boliger. Han tok derfor initiativet til og ble formann i byggelaget til funksjonærene på Nylands Verksted. Men hvor skulle de bygge? Løsningen lå hos Dietmar Kahrs, en kollega og styremedlem i byggelaget. Hans bror Georg var sakfører og disponerte Ekebergbanens tomter på Nylenda, i området rundt forlengelsen av Østerliveien, som den gang stoppet ved Raschs vei. Georg Kahrs hadde tidligere samarbeidet med arkitekt Christian Astrup om noen boligprosjekter. Astrup jobbet som arkitekt for Ekebergbanen med reguleringsplanen for dette området.
Over husbankstandard
I første omgang kunne Kahrs og Astrup tenke seg å bygge to blokker for det ferske byggelaget til Asak. De leverte inn forslag til en "åpen karrébebyggelse på Østerliveiens østside, mens det på vestsiden har vært heldigst å trekke blokkene frem til veien", som det het i et purrebrev til trege reguleringsmyndigheter i den nye storkommunen Oslo i 1948. Astrup var av den gamle skole og likte egentlig ikke å tegne disse nymotens boligblokkene. Men skulle han først gjøre det, fikk det bli kvalitetsblokker. Ikke mer enn tre etasjer. 16 to-roms, 12 tre-roms og 6 fire-roms. Leilighetene skulle være romslige og velutstyrte: Ildsted og kjøleskap. Dermed satt husbanklånet langt inne. Dette var boliger over standard! De måtte justere planene litt, og Kahrs og Asak måtte personlig snakke med boligrådmann Trygve Nilsen ‹ tidligere boligpolitiker for Arbeiderpartiet ‹ for å få husbanken på gli. Også Nilsen syntes kvadratmeterprisen var vel høy og ville ha justeringer. Kahrs¹ talegaver kom nå til sin rett. Asak forteller at på veien ut fra Nilsens kontor sa Kahrs: "Du vet det, Asak, at når de små kara blir store, så må du stryke dem over ryggen".
Lars Nordbye ble engasjert som entreprenør, og gravearbeidene begynte høsten 1949. Like etter sa Husbanken ja til en søknad fra byggelaget AS Villabygg om å bygge tre blokker på tomta ved siden av. Villabyggs entreprenør Ørjevik & Ringstrøm (den svenske murmesteren) var allerede i gang. Skøytelegenden "Kuppern" Johannessen var på denne tida tømrerlærling og var blant dem som jobbet på Villabyggs blokker.
Kappløpet
Det ble et kappløp. Hvem ville passere målstreken først, Villabygg eller Nylandsfunksjonærene? Det var mangel på byggematerialer, men det ble skaffet armeringsjern, stål og murstein fra Belgia og Luxembourg. Murmester Ringstrøm sto selv ved blandemaskinen da den gikk som verst. Men tempoet var større hos Nordbye. I løpet av sommeren og høsten 1950 seilte han opp på siden og forbi Ringstrøm og dro kraftig i fra. 29. desember 1950 kunne Lars Nordbye stolt overrekke nøkkelen til Øivind Asak, som flyttet inn i en leilighet så kald at det var rim på innsiden av veggene. Av forskjellige grunner hadde ikke strømmen blitt slått på i romjula. Asak fyrte med ved døgnet rundt. I nesten to uker bodde familien Asak der alene. Så kom de andre, og utpå våren 1951 ble den første blokka for Villabygg ferdig. Drabantbylivet var i gang, og Lambertseter og Oslo gikk inn i den nye tid, funkis-50-tallet.
50 ÅR: Idag, 29. desember er det akkurat 50 år siden første familie flyttet inn i den første blokken på Lambertseter - nærmere bestemt i Østerliveien 56.
FØRSTE UTBYGGING Den første blokkbebyggelsen på Lambertseter var i Østerliveien. Det var særlig bedriftsboliglag som bygget her. Bildet er hentet fra Lambertseter-boken "Fra bønder til blokker".
Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org
Til side historier
