Utsikten husmannsplass under Nordseter gård

(Birkelund)

 

Denne artikkelen av D. Jarnøy er utdrag fra boka: Fra gård til villa, samt en del ny informasjon som er gravet frem.


Utsikten var tidligere en husmannsplass under Nordseter. På eldre kart fra 1844 var navnet Knutsbråten avmerket, på nyere kart står det Utsikten. Navnet Bråten, Utsikten og kun Nordseter eie brukes også sammen med navnet Knutsbråten i ulike folketellinger fra hele attenhundretallet. Navnet Knutsbråten er sjeldent. Fra en slektsgransker som har saumfart hele Østlandsområdet er det kun påtruffet en gang i denne formen. En annen ting er at navnet Knut er meget sjeldent i vårt område (tidligere Østre Aker).

Vi finner Knut Knutsen på Nordseter eie i 1753. Navn på husmannsplasser ble som regel ikke brukt, men kun henvisning til hvilken gård som eiet plassen. I kommunale folketellinger fra 1830 tallet brukes imidlertid ofte navnene på husmannsplassene.

Knut var gift med Abigael Christiansdatter født i 1724. De hadde datteren Marthe Maria Knutsdatter født 1773. Knut var død ved folketellingen i 1801. Abigael og datteren, samt datterens sønn bodde da på Nordseter. Det ser ut som om det var på selve gården, men det kan ha vært på en av plassene. Det er derfor på bakgrunn av det ovennevnte mye som tyder på at det er Knut Knutsen som har gitt plassen navnet Knutsbråten.

I folketellingen for 1833 benevnes stedet kun Bråten. Christian Olsen, 40 år bodde her. Han var eier (av hus) og husmann med kone Ragnhild Hansdatter, 49 år og de hadde 2 barn. Christian og Ragnhild kom fra Mysen hvor de giftet seg i 1915. Christian var på den tiden artillerist og de bodde den første tiden på Østerengneset i Eidsberg, før de flyttet til Knutsbråten i Aker. Det var antakelig ca. 1825 etter at datteren Helene ble født samme år. Christian Olsen, 48 år bodde her fortsatt med kone, 57 år og 1 barn.

I 1843 benevnes stedet igjen Knutsbråten og Christian Olsen var fremdeles bosatt på plassen sammen med sin kone Ragnhild Hansdatter og datteren Marie Christiansdatter som nå var 12 år.
Det var nye folk på Utsikten i 1852, nemlig Greger Jacobsen. Vi finner også smed Carl Johannesen. Vi finner senere følgende informasjon i skifte etter Jacob Gregersen og hustru Elen Nilsdatter: Christian Olsen Larsstad overdro bruksretten til plassen Utsikten til Greger Jacobsen og forpaktningsmann Carl Johannesen for 60 spesidaler i 3 år fra 1853.

I 1865 var fortsatt Greger Jacobsen på Utsikten. Han var nå 33 år og hadde kone og 4 barn. I tillegg bodde enken Kirsti Nilsdatter her, hun var 78 år gammel og fattiglem.
10 år senere i 1875 finner vi fortsatt Greger Jacobsen som var husmann og bruker av plassen. Han var født i 1831. Plassen var fortsatt eid av Nordseter gård ved Anna og Anton Emil Nyquist. Det var 3 kuer på plassen Utsikten. Greger var gift med Karen Larsen f. 1827 i Arvika i Sverige. De hadde 4 barn, Jørgen Edvard født i 1869, Karoline Amalie født i 1859, Mathilde Marie født i 1862 og Emma Georgine født i 1867 (alle med etternavn Gregersen). Julie Gregersen hadde flyttet i 1875.

Greger Jacobsen bygget seg nytt hus i Ekebergveien 128 og flyttet dit i 1889. Han hadde kjøpt en del av eiendommen Aaslien av Nordseter gård. Denne parsellen fikk navnet Furuholdt. Huset han bygget ligger her ennå på hjørnet av Ekebergveien og Kirkebakken (ved Bekkelaget Kirke). Eiendommen var blant de første som ble solgt fra Nordseter gård og har bruksnummer 7 (eiendommen Aslien fikk senere bruksnummer 8).

Eieren av Nordseter solgte i 1890 en parsell til assistent Strøm. Det er usikkert hvor husene etter husmannsplassen Utsikten lå eksakt, men det har vært i området innerst i Utsynsveien oppe på høyden. Husene brant forøvrig ned før 1890. Assistent Strøm hadde problemer med å betale renter på eiendommen. Den 26.02. 1892 solgte så assistent Strøm eiendommen Utsikten til slakterborger Jens Theodor Jensen for kr. 10. 000.- Jens Theodor Jensen drev slakteri og pølsemaker-virksomhet her. Han var født i 1861 i Hobøl og var gift med Julie Valborg Jensen, født i 1864.

Senere solgte han midtre del av eiendommen med navnet Utsikten, og den resterende største delen fikk navnet Birkelund.
Jens Theodor Jensen og Julie Valborg fikk sitt åttende barn 31.10.1897. Dette var en fødsel med komplikasjoner. Barnet ble hjemmedøpt samme dag med navnet Theodor. Den 15.11.1897 døde Julie Valborg Jensen. Dr. Dreier skriver at dødsårsaken er blodtap. Mye tyder på at hun døde etter skader fra fødselen.

Eiendommen ble delt den 23.01. 1899, og den fraskilte delen som lå midt i fikk bruksnummer 44, den og ble solgt
fra slakter Jens Theodor Jensen til Karl M. Johannesen for kr. 16.500.- Jens Theodor Jensen beholder den
største delen som da kaltes Birkelund. Her bodde han og drev som slakter og pølsemaker.

Jens Theodor Jensen og barn bodde på Birkelund i 1900 her fra folketelling:

•Jens Teodor Jensen Slakter 1861 Hobøl
•Aagot Jensdatter 1887 Kristiania
•Josef Jensen 1888 Kristiania
•Trygve Jensen 1890 Kristiania
•Sverre Jensen 1891
•Dagmar Jensdatter 1893
•Bjarne Jensen 1894
•Valborg Jensen 1896 Kristiania
•Teodor Jensen 1897 Nordstrand hjemmedøpt
•Olaves Johnsen ugift Tjenestegutt født 1850 i Hole Ringerike Buskerud
•Kari Nesland ugift Tjenestepike født 1878 i Telemarken

I 1901 ble en 4. Bygning oppført, nemlig et slaktehus med vedbod. Våningshuset hadde nå fått et tilbygg. Jens Theodor Jensen gikk konkurs 13.9.1903 og eiendommen Birkelund og en tilhørende eiendom som lå mot Raschs vei, ble solgt på tvangsauksjon.
Den 11.7.1904 døde enkemann og slakteborger Jens Theodor Jensen. Dødsårsaken var bukhinnebetennelse. Han bodde da i Brogaten 10. Han ble begravet den 16.7.1904 fra Oslo Domkirke og ble gravlagt på Nordstrands Kapell.

I 1905 var eiendommen Birkelunden på 27 mål. Dyrket mark var 15 mål og udyrket var 12 mål. Eiendommen Utsikten midt i området var ikke medregnet. 1910 holdes 2. gangs tvangsauksjon og eiendommen ble solgt til Ole Larsen for kr. 9.200.- den 11.10. 1912. Når familien Larsen kom til Birkelund var det slutt på slaktervirksomheten her. Familien Larsen var bønder og dyrket jorda og hadde kuer og sauer. Tidligere hadde de forpaktet Nordre Hellerud gård i Bernt Knutsens vei på Bekkelagshøgda. Dette var en familie med lang erfaring i gårdsbruk. Birkelund ble derfor drevet som et mønsterbruk, først av Ole og Marie Larsen, og senere av deres barn.
Ole og Marie Larsen hadde barna Alfred født i 1885, Alfred døde ugift, Hans født i 1886, emigrerte til Sør-Afrika, Agnes født i 1888 døde ugift, Oscar født i 1893 hadde sønnen Gunnar og barnebarnet Eirik, Olga født i 1895 døde ugift, Johan født i 1897 hadde sønnen Arne og flere barnebarn.

Eiendommen strakte seg fra Raschs vei til Nordseterveien og opp til Skogholtveien. Selv i dag (1999) kan man se rester av porten og steinmuren som vender mot Nordseterveien, men hovedinngangen har alltid vært mot Raschs vei via Utsynsveien. Raschs vei 13 (hvor Dag Jørgensen styremedlem i BLF bor) og tilstøtende område var i sin tid grønnsakshaven til Birkelund. Innerst i Skogholtveien bygde Hans Larsen seg hus. Huset står her fortsatt, men er påbygget og modernisert av Hans-Petter Gulbrandsen (sekretær i BLF). Hovedhuset på Birkelund står i dag godt bevart, men låve og uthus/garasje er revet. Huset eies av Kate og Tore Hay (2017).

 

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.
Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org

Til kart info