Villa Seterhøi

Foto BLF : Huset til Wiehe, Villa Seterhøi er i vår logo.

 

Av Karin Halvorsen (BLF)

Eiendommen tilhørte Nordseter gård inntil 1885. Da ble husmannsplassene som het Bjerget og Høybråten, samt noe utmark, solgt til malermester Ole Iversen Wiehe. Husene ble revet, for gi plass til det som ble villa Seterhøi.

Kjøpekontrakten ble undertegnet 27. nov. 1885, tinglysning 26. feb. 1886. Eiendommen var på 40 mål og huset ble oppført i sveitserstil.

Wiehe ble født på en liten plass på Stange i Hedemark i 1838. Som ung mann kom han til Kristiania for å utdanne seg i Maler-profossionen, som det står i hans svennebrev. Jeg antar at det var dekorasjonsmaler han var. Han fikk ettehvert familie. Forretningen hans var i Torvgt. 27. Etter å ha vært bosatt i Kristiania sentrum i mange år, må det ha vært et eldorado for familien å komme til "Bekkelagshøiden".

Han selger Seterhøi til Ole Johannesen i 1893. Dette var et makeskifte. Et bytte av Seterhøi mot en eiendom på Rodeløkka, samt et mellomlegg på kr. 16.000.-.

Ole Johannesen var født 1837 på Harpefoss i Gudbrandsdalen, sønn av en husmann. Han kom til Kristiania som

20 åring, med to tomme hender. Han bygde opp et forretningsimperium i hovedstaden. Det besto av kjøp og salg.

Han var en av datidens store skraphandlere i Kristiania. I tillegg hadde han tekstilfabrikker.

I 1893 kjøper han villa Seterhøi, og flytter dit med sin familie. Han var enkemann med 7 halvstore barn.

Han drev stedet som jordbrukseiendom. Han anla også den berømte, og i dag fredede dammen med karper.

Ole var en mann med mange vidtflyvende ideer. En av dem var traverbanen. Slakter Theodor Jensen var med på laget. Ole kjøper Bernhus gård i 1898 til formålet, en gruppe interesserte fra travermiljøet er kjøpere av en del av eiendommen Bernhus. For pengene han får for traverbanetomten, kjøper Ole samme dag Holtet gård (i dagens Holtveien). Så selges Holtet gård til de samme som kjøpte traverbanetomten. Det var her mye penger i omløp.

Eiendommene ble planert ut og gjort klare for travløp, men det ble aldri noe travløp der. Tvangsauksjon ble avholdt 28. mai 1903. Senere gikk Ole personlig konkurs. Sæterhøi ble solgt i 1918. Ole og døtrene Maja og Sigrid, flyttet til Seterbakken. Det har nå adresse Ekebergvn. 158.

Et interesseselskap, som besto av fire herrer som alle var ansatt i Kværner Brug, kom inn som eiere på Seterhøi.

Kjøpesummen var kr. 130.000.-. De utstykket 22 tomter, tilbake var 9 mål, samt hovedbølet. Uthusbygningen ble solgt for nedrivning til Ivar Romøren. Den skulle være fjernet senest 15. okt. 1918.

 

7. mars 1919 ble brødrene Victor, Syver og Birger Oliver nye eiere av Sæterhøi. Kjøpesum kr. 60.000.-.

Victor og Birger var skomakere, Syver var ansatt hos ing. Selmer i nærmere 30 år.

Etter at kjøpet gikk i orden, ble det gjort mange reparasjoner, og ombygninger av huset: Et tilbygg for inngang til kjøkken og kjeller, samt ny hovedinngang. "Ved Syvers hjelp, han var jo i bransjen, fikk vi granitt-trappestener, samt portstolper," forteller Birger i sine memoarer.

I 1935 ble huset panelt utvendig, og taket over verandaen fjernet. Likeså glassverandaen mot syd. I stedet ble det satt opp en balkong.

Birger startet Sæterhøi Vel tidlig på 1930-tallet. Nødvendige veier ble opparbeidet og i 1935 kom vann og kloakk i Nordseterveien og øvre del av Seterhøyveien. Tomter som tidligere var vanskelig å få solgt, var nå byggeklare.

Birger ble eneeier av Seterhøi, og senere eiere datteren Berit og hennes mann Roy Breivik.

Stedet ble etter hvert skrevet Seterhøy. I dag er en vei og en barnehave oppkaldt etter stedet.

 

Seterhøy i nyere tid

 

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org

 

--------------