I forbindelse med bydelsdagen på Holtet (9. juni 2001) kan det være artig å ta et tilbakeblikk på området. Byen hadde en voldsom befolkningsøkning på slutten av 1800 tallet. Det var derfor utbyggingen av strøket som lå i byens utkant ble så attraktiv. Til å begynne med var det området langs jernbanen som ble bygget ut.
Småbruket Holtet gård var fradelt Nordseter i 1809 og senere i 1856 ble det delt i 2 bruk. Den fraskilte delen fikk navnet Holtet Øvre og hovedbruket fikk navnet Holtet (Nedre).
I gamle dager hadde ofte rikfolk i byen en løkke som de brukte som landsted om sommeren. Parelius som kjøpte eiendommen Holtet har gitt Pareliusveien sitt navn. Navnet Parelius kommer av det latinske par helios, som betyr nær solen. Eiendommen Holtet gård ble derfor tinglyst under navnet Solnær i 1876 da han kjøpte den.
Det fortelles at når Parelius kom kjørende over Ekebergsletta (før 1890) med sin hest og trille på vei til sin sommerbolig Holtet gård ved dagens Holtveien 6, var det hele 5 grinder som måtte åpnes. Dette var fin jobb for guttene i nabolaget som på den måten tjente en slant penger. Det var en grind der Skoleveien munner ut mot Ekebergveien, en grind ved Marienlundveien 3 og en ved Parelius sin eiendom Holtet.
Bernhus gård var også et småbruk som ble skilt ut fra Nordseter gård i 1806. Dette våningshuset lå på dagens parkeringsplass hos kjøpmann Jacobsen ved krysset Ekebergveien/Raschs vei. Det ble i sin tid revet for å gi større parkeringsplass til kjøpmann Jacobsen. Litt synd når det var en av de eldste hus i strøket. Noe av begrunnelsen var at huset var så ombygget i årenes løp at det ikke var bevaringsverdig.
Låven på Bernhus lå i bakken ned mot Ekebergveien nedenfor dagens kjøpmann Jacobsen, der Raschs vei går i dag. Alle eiendommer i Steinhammerveien fra Sørli og nordover og på vestsiden av Ekebergveien, samt deler av Holtveien har tilhørt Bernhus. Likeledes tomten med trikkehaller, ved banken og Bekkelaget Skole. Forløperen til dagens skole er Bernhus Skole som åpnet i 1859, den er nylig er restaurert og har fått sin opprinnelige okerfarge.
Etter åpningen av Kongsveien i 1891 og viktigst Ekebergbanens åpning i 1917 skjøt bebyggelsen for alvor fart stadig høyere oppover i åsen. Gode kommunikasjoner til byen var viktig. Men vi må ikke glemme at Ekebergveien lå her hele tiden. Bondegårdene oppe på Bekkelags- og Nordstrandshøgda ble utparsellert og forsvant etter hvert som gårdsbruk.
Nordstrand Kino ble bygget i 1935 med fasaden mot Kongsveien. Det var først en privat kino godkjent for 450 personer. Kinoen ble overtatt av kommunen i 1949. I første etasje var det restaurant/kafeteria og et par butikker. Skjenkeretten til serveringsstedet, som fikk navnet Funkis var i sin tid meget omstridt. Navnet Funkis kom av bygningen sin byggestil som var funksjonalismen. Det ble etablert frisørsalong i 1939 og det var manufaktur og en elektrisk forretning i bygget. Kinoen ble nedlagt i 1965 etter at fjernsynet hadde gjort sitt store inntog.
Bekkelagshøiden Poståpneri ble opprettet ved Holtet stasjon i 1917. Lokalet var først et lite hus som ble oppført på Olaf Amundsens eiendom Fjelbo i Pareliusveien 2, men med inngang fra Holtveien. Etter Posten var Holtet Elektriske i disse lokaler. Ingeborg Hammerstad åpnet Frisørsalong i 1928. Holtet Elektriske flyttet etter posten og inn i nybygget til Christiania Sparebank Ekebergbanen overtok gården som var deres kontorer i mange år. Forretningen Sport og Farge holdt også til i dette huset i mange år.
En Oslo sakfører tilbød "Bergenhus Sportsplass" til salgs som travbane uten at det kom til forhandlinger med Det Norske Traverselskap. Et privat konsortium kjøpte arealet og begynte å opparbeide en travbane på Holtet på eiendommen til Bernhus gård. Kjøper var registrert som Kristiania og Omegns Traverselskap i 1899, og skulle bygge en 1000 meter lang veddeløpsbane. Dette var området fra dagens Ekebergbane område og sydover mot Sørli. Det ble sprengt ut en mengde stein for å få banen plan og den ble ryddet for busker og trær. Arbeidet gikk sakte fremover og det gikk med alt for mye penger. Aksjekapitalen var brukt opp og travselskapet gikk konkurs. Eiendommen ble solgt etter 4. gangs tvangsauksjon i 1907. Området ble så liggende slik i flere år. Senere ble området kjøpt av Ekebergbanen som anla vognhaller, verksted og trikkelinje sydover. Ekebergbanen ble åpnet i 1917. Administrerende direktør var H. A. Mørk. Han bodde på eiendommen i Holtveien 6 som ble kjøpt av Ekebergbanen i 1924. Senere har denne eiendom fått navnet "Direktørboligen" på folkemunne.
Holtet med sine butikker har i over 80 år vært et senter for Bekkelagshøgda. Beliggenheten er naturlig i krysningspunktet for de viktige veiene: Ekebergveien, Raschs vei og Kongsveien, samt Ekebergbanens holdeplass. Skolene i området forsterker også beliggenheten av dette senter. Noen mener det bør utbygges mer, andre mener det er best med en bevaring av det eksisterende.
Vi i BLF er opptatt av og samle bilder og dokumentere historien i Bydel Ekeberg Bekkelaget som er vårt primærområde. Er du interessert i lokalhistorie så kunne man besøke oss på vår stand på Bydelsdagen 9. juni på parkeringsplassen ved "Kinobygget" (syd for Krysset Kongsveien - Raschs vei). I dag er det bygget et nytt forretningsbygg her.
BLF hadde en gjettekonkurranse med premiering, og besøk av en 50 år gammel "Skullerudbuss", det var også gratis kjøring med hest og vogn.
Bekkelagshøgda lokalhistoriske forening
Foto:
Utsikt mot Marienlunden i 1932, den gang hadde drosjeholdeplassen garasjebygninger og Skoleveien gikk rett ned og krysset Ekebergbanen.
