Ekebergrestauranten 3

Historisk resyme, del 3 den andre Ekebergrestaurantbygning

1926
Etter en del år ønsket man å bygge en større restaurant da den var for liten og uhensiktsmessig, samt å få sanitæranlegg med vannklosett. Kommunen var eier av grunn og de forlangte at det ble utlyst en arkitektkonkurranse mellom 3 arkitektfirmaer. Her deltok arkitektfirma Henrik Nilssen, Bjerke og Eliassen, samt Lars Backer. Bjerke og Eliassen bygget senere Dronningen restaurant i Frogner-kilen og Sundøya Fjordrestaurant. (Dommere var advokat Bendixen fra eiersiden, rådmannen 2. avdeling, bygartneren og en restaurantkyndig person).
Vinneren av konkurransen ble Lars Backer som tok både første og annen plassen med sine to forslag ("Den nye tid" og "På et gulv") i funksjonalistisk stil. Han hadde laget et helt moderne utkast etter en del kritikk fra byggingen av Skansen som stod ferdig i 1927. Skansen som lå ved Rådhusgata/Akershus festning ble dessverre revet i 1970.
Det var utkastet "Den nye tid" som ble vinneren.

1927
Høsten 1927 ble tegninger godkjent i Oslo formannskap. Den gamle Ekebergrestauranten rives og man startet byggingen av en ny i betong. Adresse var Ljabroveien 60, men skiftet senere til Kongsveien 15. Bygningen var nå større og en del av eiendommen blir nå i Aker. Eiendommen var på 2734 mål, med 2,083 mål i Oslo og 0,650 mål i Aker. Den delen som var i Aker fikk gårdsnummer 152 bruksnummer 116 og den delen som var i Oslo fikk gårdsnummer 235 bruksnummer 15 (adresse Kongsveien 15).
Styret i A/S Ekebergrestauranten: advokat Alfred Bendixen, F. Selmer, Adolf Indrebø og L. S. Tofdal, undertegnet den 27. mai 1927 og vedtok betingelser vedrørende konsesjon (for kommunen undertegnet P. Bassøe Rådmannens 2. avdeling). Den var på 30 år, men ble 5. mars 1930 forlenget til 32 år. Konsesjonen ville utgå 29. november 1959. Da ville bygningen og alt inventar vederlagsfritt bli overtt av Oslo Kommune. Kommunen forbeholdt seg retten til å godkjenne restauratøren for 3 år av gangen. A/S Oslo Folkerestauranter skal under ellers like forhold foretrekkes.(Pantebok Aker nr. 86 fol. 301, 7. juni 1929) Festeavgiften ble satt til kr. 136.74 årlig. Det måtte avholdes en arkitektkonkurranse mellom tre arkitekter før bygning kunne godkjennes (nevnt under 1926)
(Samme år stod Restaurant Skansen i Rådhusgata ferdig).

1928
Obligasjon av 30.06.1928 A/S Ekebergrestauranten til Schous bryggeri kr. 220.000, på betingelse at det kun skal selges Schous øl og mineralvann fra Nora fabrikker. Oslo Kommune fullførte grunnarbeider for bygningen.
Rett ved restauranten stod et toalett som A/S Ekebergrestauranten får lov å rive. Kommunen forlangte at det måtte bygges et toalettanlegg i bygningen som var fritt åpent for alle turgåere i området.


Første side i A/S Ekebergrestaurantens styreprotokoll

1929
Den nye restauranten ble bygd i perioden 1927 – 29 og var i den nye funksjonalistiske stil.
Bygningen ble malt i en varm brunfarge som skulle passe til alle furustammene i området. For at vinduene ikke skulle se ut som sorte hull ble sprossene malt i en lysere farge. Annen etasje var litt tilbaketrukket i hele bygningens lengde mot vest.

Den 10. desember rapporteres det at vindusrutene som var satt opp i bygningen er så oppripet at det må kalles vrakglass. Innpussingen er så dårlig at det var flere huller rundt innrammingen.
A/S Ekebergrestauranten var et aksjeselskap med 77.000 aksjer a kr 500. A/S Oslo Folkerestauranter hadde forkjøpsrett til aksjer til pris som eventuelt ble budt. Ingen aksjeeier kunne stemme for mer enn 1/5.
Et rom i kjeller var uten ventilasjon og ble brukt av vaktmesteren til å sove i, men Oslo Helseråd tillot ikke dette før rommet fikk egnet ventilasjon.
Bebygget grunnflate var 535 m2 i to etasjer og med lite oppbygg i tredje etasje.
Bygningen ble bortleid til Oslo Folkerestauranter som drev restauranten til konsesjonens utløp. (Ekebergrestauranten hadde Oslo Folkerestauranter som leieboere).
Som logo valgte man stjernebildet Karlsvogna. Dette plasseres i relieff på vestveggen nær nordveggen. Samme logo med striper ble brukt i blå farge på alt service.

Talén/Kafé Utsikten ble bygget ute på platået med forbindelse til Kongsveien.

1930
Arkitekt Lars Thalian Backer rakk akkurat å se praktverket sitt ferdig før han døde plutselig av sykdom sommeren 1930, bare 38 år gammel. Da hadde han allerede arbeidet med alt fra eneboliger, leiegårder, forretningsgårder og spisesteder. Hans siste arbeid var Horngården ved Eger-torget som er fredet. Firmaet ble overtatt av hans medarbeider Frithjof Stoud Platou, som også fullførte de påbegynte forretningsgårdene i Tollbodgaten 22 og Øvre Slottsgate 17 (1930-31).
Arkitekt Lars Thalian Backer ligger gravlagt på Vestre Gravlund. På gravstøtten er det laget relieff av tre av hans viktigste byggverk. Ekebergrestauranten er således en av de man kan beskue her.

1932
Det ble laget en reklamefilm om Ekebergrestauranten for visning på kino. (BLF har vist den på møte våren 2005).

1934
Det ble satt opp stort skilt med teksten Ekebergrestauranten ved Sjømannskolen trikkeholdeplass.


Det ble sendt søknad til kommunen om utvidelse av en paviljong i Ekeberg-skogen (Talén/Kafé Utsikten) syd for oppkjørselen til Ekebergrestauranten.


Det nye tilbygget på Ekebergrestauranten mot sydøst blir godkjent. Dette er nødvendige rom for personale og for oppvask.
Samme år sender A/S Ekebergrestauranten protest til kommunen, på at friluftskafeen Talén i Ekebergskogen skal utvide kafébygningen. De ser dette som en uønsket konkurrent.
Talén som også kalles Kafé Utsikten får tillatelse og bygde på med 1/3 slik at bygningen blir slik den er i dag. Samtidig bygges en identisk bygning på Ballsletta. Det er byarkitekt Harald Aars som har tegnet disse.


Talén/Kafé Utsikten, tegning etter tilbygg (ved byarkitekt Aars).

1941
Tyske okkupasjonsmyndigheter beslaglegger først restauranten i 1941 og siden hele bygningen til militært bruk frem til 1945. I august 1941 ble inventar og servise lagret i et rom på ca 100 m2 i Schous Bryggerier.
Tyske militære sprengte ut en tunnel under restauranten (kommunikasjonssenter med nedgravde kabler til Nordstrand og Østmarksetra). Denne ble etter krigen brukt av Sivilforsvaret frem til 1952 og så overtar Forsvaret.

1943
A/S Ekebergrestauranten solgte til Oslo Folkerestauranter de gjenstander som var lagret på Schous Bryggeri for kr. 45.000.- og service for kr. 20.000.-

1945
Reparasjoner etter skader påført av tyske okkupasjonsmyndigheter beløp seg til kr. 64.406 (man fikk kr. 18.000 i erstatning) I tillegg kom skader som følge av eksplosjonen i Grønnlia 17.8.1945.
Arkitekt Finn Hegle hadde tegnet interiør i den nye utvidede spisesalen. Den var nå på 180 m2. I selskapsoppdekking rommet spisesalen 150 personer. Restauranten i 1. etasje rommet 225 personer, ute og inne var det da plass til 800 sitteplasser.

1952
Forsvarets Våpentekniske korps overtar tunnelen som var under Ekebergrestauranten. De startet arbeidet med å utvide denne ved å sprenge seg videre innover i fjellet.
Ekebergrestauranten søkte om å få forlenget konsesjonen med 10 år, men de fikk avslag.
Området ble regulert til beplantning offentlig plass i plan av 22.7.1952. Det tolkes i nyere tid som regulering til friområde.

1953
Klokken 4 om morgenen den 18. mai 1953 skjedde det et stort ras. Vaktmesteren som nettopp hadde gått en runde i kjellerlokalene kom uskadd fra raset. I vinkjeller og lagerrom forsvinner gulvet og etterlater seg et hull på ca 4 x 5 meter. 150 kubikkmeter masse raste 18 meter ned i en tunnel som forsvarets bygningstjeneste hadde sprengt ut. Undertrykket som ble skapt var så sterkt at et par dører ble slitt av hengslene. Det ble nedlagt øyeblikkelig forbud mot videre restaurantdrift. Noen dager senere, etter et kraftig regnvær, skjedde et nytt ras. Ytterligere 200 kubikkmeter masse raste ned i tunnelen.
Man støpte opp en skillevegg og tak i tunnel, før sand og sement ble fylt på og gulvet i vinkjelleren ble støpt på nytt. (Sensasjonsartikkel stod i Aftenposten 22. mai 1953)

1956
Selskapets økonomi hadde vært svært dårlig i konsesjonstiden. Ekebergrestauranten søkte derfor igjen om å få forlenget konsesjonen med 10 år (til 29.11.1969), de fikk denne gangen godkjent 4 års kompensasjon for utgifter under krigen og 6 år i tillegg for diverse ombygging/oppussing: Utvidelse av spisesalen i 2. etasje slik at veranda ble bygget inn (kr 115.000), ny fyrkjele og oljefyringsanlegg (kr 15.000 + kr 18.500) og omlegging fra vannrør i jern til kobber (kr. 16.000).
Det opplyses også at Oslo Folkerestauranter ville anskaffe spisesalmøbler for kr. 40.000.

1963
Kåre Ivar Mathiesen overtok driften av Ekebergrestauranten. Han hadde kontrakt frem til 1969. På slutten av perioden ble han syk og hans sønn Kåre Ragnar Mathiesen overtok.

1969
Så var det et par år uten noen fast leiekontrakt hvor Kåre Ivar og sønnen drev. Fra 1971 fikk Kåre Ragnar Mathiesen leiekontrakt av kommunen, men med kun 3 måneders varighet av gangen.

Copyright: foto er merket og all bruk må forespørres BLF.

Tekst kan man bruke med kildeangivelse: www.eikaberg.org

Til historie 1 Til historie 2 Til historie 3 Til historie 4 Til BLF hjemmeside